Utholdenhetstrening

Utholdenhet defineres som evne til å arbeide med relativt høy intensitet over lang tid.

Denne definisjonen sier ingenting om hva som menes med høy intensitet eller lang varighet, slik at enhver aktivitet av en viss varighet og intensitet per definisjon kan regnes som utholdenhetstrening

Utholdenheten er en av de mest trenbare egenskapene vi har. Hurtighet, for eksempel, er langt mer avhengig av genetiske faktorer og derfor ikke så trenbar. Enkelt sagt vil utholdenhetstrening bedre kroppens evne til oksygentransport ut til musklene som jobber.

Oksygentransporten påvirkes igjen av mange faktorer. Kroppen vil hele tiden strebe etter å tilpasse seg de kravene som blir stilt til den, og de forandringene eller tilpasningene som skjer i kroppen ved trening er et godt eksempel på dette. Det er derfor om å gjøre å påvirke kroppen på riktig måte slik at man oppnår den ønskede effekten.

Generelt kan man si at utholdenhetstrening deles inn i aerob (uten melkesyre) og anaerob trening (med melkesyre).

Trener man for eksempel med vekter så blir det ofte anaerobic trening, ettersom både intensitet og belastning er høy. Selv om belastningstiden er relativt kort, vil den likevel være lang nok til at muskulaturen utvikler melkesyre, et resultat av for lite oksygen til muskelcellene.
Løping og sykling er som regel definert som aerobic trening, siden man da har mange repetisjoner med relativt lav motstand/ belastning.

Vi har alle hørt at trening er bra for helsen, men hva er det som skjer med kroppen vår når vi trener?

1. Vi får et sterkere hjerte
Hjertet er en muskel, som på lik linje med kroppens andre muskler kan trenes opp. Et trent hjerte har sterkere muskler, og kan dermed pumpe ett større blodvolum ut ved hvert slag, og øker dermed oksygentilførselen til resten av kroppen. Personer med et trent hjerte, har lavere hvilepuls.

2. Økt blodvolum
Allerede etter få treninger med utholdenhet, registreres endringer i blodvolumet. Blodvolumet, altså hvor mye blod du har i kroppen, er en viktig faktor for din utholdenhet. En økning i blodvolumet er positivt fordi det øker strømmen av blod til hjertet, som igjen fører til at hjerte kan pumpe mer blod til muskulaturen. Blodet frakter oksygen, og en økt leveranse vil føre til at vi kan trene lengre før vi går trøtt.

3. Fysiologiske forandring i muskulaturen
Inni muskulaturen skjer det også endringer. Muskelcellene blir flinkere til å frigjøre den energien som trengs for å bevege seg når man trener. Rundt muskelcellene bygges blodårenettet ut, slik at musklene sikres en tilstrekkelig tilførsel av blod. Som nevnt er det blodet som forsyner musklene med oksygen og næring, både når vi hviler og trener.


Innen utholdenhetstrening har vi to ulike treningstyper; Kontinuerlig trening og intervallpreget trening

Kontinuerlig trening
Dette er trening som foregår uten pauser, for eksempel en 30 mins joggetur.

Intervallpreget trening
Dette er trening som skifter i intensitet. Og man legger inn pauser i treningen for eksempel ved å stå i ro, gå, eller jogge saktere.
Når man trener intervaller, vil man ofte kunne trene med en høyere intensitet enn man gjør ved kontinuerlig arbeid.


Begge disse treningsformene vil påvirke kroppens evne til oksygentransport, særlig dersom man passer på å ha riktig intensitet på intervalltreningen som vil si at man trener uten å bli stiv, men presser seg så hardt at det er like før man får opphopning av melkesyre.